Storkobbe

Eventyrskritt • Bli kjent med arten

Oversikt

Storkobben er et av Arktis' mest karismatiske dyr, lett gjenkjennelig på sine lange, tykke knurrhår som kan vokse opptil 30 centimeter lange og gi den et karakteristisk utseende. Med en lengde på opptil 2,7 meter og en vekt som kan nå 430 kilo, er dette den største selen i de arktiske farvannene etter hvalrossen. Hunnen er vanligvis større enn hannen, noe som er uvanlig blant seler. Pelsen er mørkegrå til brungrå på ryggen og lysere på buken, og den blir mørkere når den er våt. Denne selen er perfekt tilpasset livet på pakis og i grunne arktiske farvann. I motsetning til mange andre seler foretrekker storkobben å jakte i grunt vann, ofte på mindre enn 200 meters dyp, hvor den søker etter bunnlevende organismer. Med sine ekstremt følsomme knurrhår kan den oppdage krepsdyr, muslinger og andre bunndyr selv i fullstendig mørke. Disse knurrhårene er så følsomme at de kan registrere vibrasjoner fra byttedyr som graver seg ned i havbunnen. Storkobben er kjent for sine fascinerende sanger i parringstiden. Hannenes lange, melodiøse lyder kan høres både under og over vannoverflaten og ligner iblant science fiction-lydeffekter. Disse sangene kan vare opptil et minutt og brukes til å tiltrekke hunner og markere territorium. Sangen er så kraftig at den kan høres flere kilometers unna gjennom isen. I Norden forekommer storkobben først og fremst i arktiske farvann rundt Svalbard og i Nord-Norge, men enkelte individer kan av og til vandre sørover langs Norges kyst. Den spiller en viktig rolle i arktiske økosystemer og har vært en viktig ressurs for urfolk i tusenvis av år, som har brukt alt fra kjøttet til skinnet og spekket.