Gavia arctica
Storlommen er en majestetisk vannfugl omgitt av mystikk og naturskjønnhet. Med sin elegante svart-hvite drakt og det karakteristiske røde øyet er storlommen en av de mest karismatiske fuglene i den nordiske naturen.
Lær sammen
Bruk denne siden til å snakke om bevaring, leveområder og hvorfor hver art er viktig.
Hurtigfakta
Perfekt for barn og familier
⚖️Vekt
1.5–3.4 kg
⏳Levetid
15–30 år
🍽️Mat
Fisketer
⚡Toppfart
75 km/h
Miniutfordring
Prøv sammen før dere scroller videre
Velg et svar
1.5–3.4 kg
58–73 cm
1.1–1.4 m
75 km/h
15–30 år
Fisketer
Eventyrskritt • Bli kjent med arten
Storlommen er en majestetisk vannfugl omgitt av mystikk og naturskjønnhet. Med sin elegante svart-hvite drakt og det karakteristiske røde øyet er storlommen en av de mest karismatiske fuglene i den nordiske naturen. Om sommeren prydes hodet og nakken av en grå fjærdrakt, mens ryggen er dekket av et sjakkbrettmønster i svart og hvitt. Storlommen er perfekt tilpasset til livet i vannet med sine bakoverplasserte bein som gjør den til en uslåelig svømmer og dykker, men nesten hjelpeløs på land. Denne fascinerende fuglen hekker ved klare, fiskerike innsjøer i den nordiske skogregionen og tundraen. Storlommen er en dyktig fisker som kan dykke ned til 40 meters dybde og bli under vannet i opptil to minutter. Den jakter hovedsakelig fisk som abbor, mort og gjedde, men tar også krepsdyr og insekter når anledningen byr seg. Under jakten bruker storlommen sitt skarpe syn til å speide etter bytte under vannoverflaten, og når den først har oppdaget et bytte, dykker den raskt og kraftig. Storlommens stemme er ikonisk og har inspirert mange nordiske sagn og fortellinger. Det klagende, nesten menneskelignende skriket som ekkoer over vannet i sommernettene, har blitt beskrevet som en av naturens mest magiske lyder. Fuglen har et helt repertoar av lyder – fra det spøkelsesaktige hylet til det lange, jæmrende skriket som kan høres kilometervis unna. Disse lydene brukes til å markere territorium, kommunisere med partneren og advare om farer. Storlommen er en trekkfugl som tilbringer vinteren ved kysten i Nordsjøen, Østersjøen og helt ned til Middelhavet. Under trekket samles de iblant i mindre flokker, men i hekkeområdene er de strengt territoriale. Et storlompar kan forsvare et territorium på opptil 100 hektar vann. Arten er følsom for menneskelig forstyrrelse i hekketiden, og bølger fra båter kan ødelegge reir som ligger nær vannoverflaten.
Eventyrskritt • Hvor den lever
Storlommen hekker ved klare, næringsfattige til moderat næringsrike innsjøer i skogområder, fjellkjeden og tundraen. De foretrekker større innsjøer med åpent vann og rikelig med fisk, ofte med skjærgårdskarakter og små øyer eller holmer hvor de kan bygge reirene sine. Innsjøene må være store nok til å gi storlommen den lange startstrekningen den trenger for å kunne lette – typisk minst 10-20 hektar. Reiret plasseres vanligvis på en holme eller ved strandkanten, ofte på en liten forhøyning eller flåte av plantemateriale, alltid svært nær vannet slik at fuglen raskt kan gli ned i vannet ved fare. Om vinteren flytter storlommen til havet og kystnære farvann hvor den lever et helt annerledes liv. De kan da ses ved åpne kyster langs Nordsjøen, Østersjøen, Atlanterhavet og Middelhavet. I vinterdrakt er de mye mer diskrete med grå overside og hvit underside uten den karakteristiske sommerdrakten. De kan samles i løse flokker i fiskerike havområder og dykke etter marine fisker.
Eventyrskritt • Gjennom året
Storlommen ankommer sine hekkesjøer i april–mai når isen har brutt opp. Hekkingen pågår fra mai til august, og ungene er flygedyktige i august–september. Om høsten, fra september til november, trekker storlommene til sine vinterkvarter ved kysten. De fleste svenske storlommer overvintrer ved kysten rundt Nordsjøen, Østersjøen og i enkelte tilfeller helt ned til Middelhavet. Om vinteren bytter de til en mer anonym drakt med grå overside og hvit underside. De returnerer til samme innsjø år etter år og ofte til samme reir.
Eventyrskritt • Familieliv
29 dager
1–2
Eventyrskritt • Atferd i naturen
Dagaktiv
Storlommen er strengt territorial i hekketiden og forsvarer et stort territorium rundt reiret sitt. Parets bånd er sterkt, og de hekker ofte sammen i mange år.
Trekkende
Den globale populasjonen anslås til 490 000–1 500 000 individer, med cirka 5 000–7 000 hekkende par i Sverige
Storlommen kan dykke ned til 40 meters dybde og bli under vannet i opptil 2 minutter!
Stemmen deres kan høres over 3 kilometers avstand og er en av de mest gjenkjennelige lydene i den nordiske naturen.
Storlommen kan ikke gå på land – beina sitter så langt bak på kroppen at den nesten bare kan krype. Men i vannet er den mester!
Når storlommen flyr, kan den nå hastigheter på opptil 75 km/t, men den trenger en lang startstrekning på vannet før den kan lette.
Storlommens øyne har et ekstra lag som fungerer som innebygde dykkerbriller når den er under vann.
Begge foreldrene ruger eggene, og ungene kan svømme allerede dagen etter de klekkes. De rir ofte på foreldrenes rygg de første ukene.
I Sverige finnes cirka 5 000–7 000 hekkende storlommer, noe som gjør den til en av de mer sjeldne hekkefuglene.
Storlommen kan veie opptil 3,4 kg og er den nest største lomarten i verden etter islommen.
Eventyrskritt • Vitenskapelig plass
Ingen kilder er lagt til ennå.
Dyrefakta (2026) Storlom (Gavia arctica). https://www.dyrefakta.com/norden/bird/storlom [30. mai 2026]
Gavia stellata
Gavia adamsii