# Rakali (Hydromys chrysogaster)

- Nettside: https://www.dyrefakta.com/oceanien/mammal/rakali
- Publisert: 2026-05-30
- Sist oppdatert: 2026-05-30

## Oversikt

Rakali (Hydromys chrysogaster), også kjent som den australske vannrotten, er Australias største vannlevende gnager og et av kontinentets mest fascinerende pattedyr. Med sin strømlinjeformede kropp, som kan bli opptil 39 centimeter lang, og sin muskuløse hale på ytterligere 30 centimeter, er rakali perfekt tilpasset til livet i vannet. Pelsen er tykk og vannavstøtende med en karakteristisk farge - gyllenbrun til gråaktig på oversiden og hvit til gulaktig på buken. Navnet 'chrysogaster' kommer fra gresk og betyr nettopp 'gyllen buk'.

Dette bemerkelsesverdige dyret har utviklet ekstraordinære tilpasninger for sin vannlevende livsstil. Bakføttene er delvis svømmehudede, noe som gjør den til en eksepsjonell svømmer. De myke hvite hårduskene på snuten fungerer som følsomme værhår som hjelper rakali med å finne bytte i grumset vann. I motsetning til mange andre vannlevende pattedyr produserer rakali ikke olje for å holde pelsen tørr, men bruker i stedet luftlommer som fanges i den tette underullen. Når dyret dykker, kan man se sølvaktige luftbobler rundt kroppen.

Rakali er en dyktig jeger som lever av et variert utvalg av byttedyr. Menyen inkluderer fisk, skalldyr som kreps og muslinger, vanninsekter, frosker og noen ganger til og med småfugler. Den har kraftige kjever og sterke tenner som kan knekke skall fra muslinger og kreps. Rakali har fascinerende matvaner - den tar ofte med seg større bytte til favorittplasser langs bredden, såkalte 'matplasser', hvor den kan spise i ro og mak. Disse stedene kan identifiseres ved hauger med skall og fiskebein.

Selvom rakali en gang var vanlig i vassdrag over hele Australia, har bestanden gått dramatisk tilbake i mange områder i løpet av de siste tiårene. Tap av leveområder, vannforurensning og invasive arter som villkatter og rødrev truer dens overlevelse. Dyret regnes nå som sårbart i enkelte delstater. Rakali spiller en viktig rolle i vannøkosystemene ved å kontrollere bestander av kreps og fisk, og dens tilstedeværelse er ofte et tegn på sunne vannmiljøer.

## Hurtigfakta

- Vekt: 0.34–1.3 kg
- Lengde: 24–39 cm
- Levetid: 3–6 år
- Mat: Planteeter
- Bevaringsstatus: Livskraftig

## Leveområde

Rakali lever utelukkende i eller nær ferskvann og brakkvannsmiljøer over hele Australia og sørlige Papua Ny-Guinea. De foretrekker saktflytende elver, bekker, dammer, innsjøer, våtmarker og mangroveskoger med velutviklede bredder hvor de kan grave sine huler. Ideelle leveområder har tett vegetasjon langs breddene som gir ly og skygge, samt en rik tilgang på byttedyr. Rakali kan også finnes i elvemunninger og kystnære miljøer, hvor de ofte jakter i grunt vann etter kreps og fisk.

Dyret bygger sine huler i elvebredder, ofte med innganger både over og under vannlinjen. Hulen fodres med gress, løv og annen myk vegetasjon. Rakali er svært territoriale, og et par kan kontrollere en strekning på opptil én kilometer langs et vassdrag. De foretrekker områder med god vannkvalitet og unngår sterkt forurensede vann. I urbane miljøer kan rakali noen ganger finnes i parker og golfbaner med dammer, noe som viser deres tilpasningsevne når habitatkvaliteten er god.

- Våtmark
- Elv
- Innsjø
- Kyst
- Mangrove
- Skog

## Årstidsvaner

Rakali er aktiv året rundt og viser ingen dvaleatferd. Forplantningen kan skje hele året i nordlige, varmere regioner, men i det sørlige Australia er fødslene mer konsentrert til våren og sommeren (september til mars) når maten er rikeligst. Hunnene kan få 2-3 kull per år under gunstige forhold. Under tørkeperioder kan rakali bli tvunget til å flytte lengre avstander for å finne egnede vannforekomster med tilstrekkelig mat. I kystområder påvirker tidevannet deres jaktmønster - de er ofte mest aktive ved fjære sjø når bytte er lettere å fange i grunne bassenger.

## Formering

- Drektighetstid: 35 dager
- Antall unger: 1–7 

## Atferd & økologi

- Aktivitetsmønster: Nattaktiv
- Sosial atferd: Rakali er primært solitære og nattaktive, men par kan dele territorium i parringstiden.
- Trekkmønster: Stasjonær
- Populasjon: Populasjonen er ukjent men synkende i mange regioner; klassifisert som sårbar i enkelte delstater

## Visste du at?

- Rakali kan holde pusten under vann i opptil ett minutt mens den jakter!
- Navnet 'rakali' kommer fra Australias urfolk og har vært brukt i tusenvis av år.
- En rakali kan knekke skall fra muslinger som er like store som golfballer med sine kraftige kjever.
- Rakaliens hale fungerer som et ror når den svømmer og hjelper den med å gjøre raske svinger under vann.
- De hvite hårduskene på rakaliens snute er så følsomme at de kan kjenne minste vannbevegelser fra byttedyr i totalt mørke.
- Rakali bygger sine huler med to innganger - en under vannoverflaten og en ovenfor - for sikker flukt!
- En enkelt rakali kan spise opptil 30 prosent av sin egen kroppsvekt hver natt.
- I motsetning til mange andre gnagere er rakali et utmerket eksempel på konvergent evolusjon med ottere, til tross for at de ikke er nært beslektet.

## Taksonomi

- Rike: Animalia
- Klasse: Mammalia
- Orden: Rodentia
- Familie: Muridae
- Art: Hydromys chrysogaster

## Bilde

- URL: https://images.djurfakta.com/animals/rakali/1777896266187-1.jpg
- Foto: ZooPro
- Lisens: CC BY-SA 3.0

## Andre språk

- sv: https://www.djurfakta.com/oceanien/mammal/rakali
- en: https://www.funwildfacts.com/oceanien/mammal/rakali
- da: https://www.dyrefakta.com/da/oceanien/mammal/rakali