# Skoglemen (Myopus schisticolor)

- Nettside: https://www.dyrefakta.com/norden/mammal/skogslammel
- Publisert: 2026-06-04
- Sist oppdatert: 2026-06-04

## Oversikt

Skoglemen er en av Nordens sjeldneste og minst kjente gnagere. Denne lille markmusen skiller seg fra sine slektninger gjennom sin unike blågrå til brunlige pels som gir den et nesten skifergrått utseende. Med sin kompakte kropp på 8-13 centimeter og korte hale er skoglemen perfekt tilpasset for livet i de tette mosmattene og blåbærlyng som dekker det boreale skogbunnen. Den har små ører som nesten skjules i pelsen og kraftige framtenner som er godt egnet til å spise både plantedeler og moser.

Det som gjør skoglemen virkelig spesiell i dyreriket, er dens ekstraordinære kjønnssystem. Arten har et unikt kromosomalt arrangement der visse hunner har XY-kromosomer i stedet for det typiske XX-mønsteret. Dette betyr at opptil 75-80% av alle skoglemen er hunner, noe som gjør arten til et fascinerende eksempel på kjønnsbestemmelse hos pattedyr. Til tross for denne ubalansen klarer bestander å overleve fordi de få hannene kan pare seg med flere hunner i løpet av parringstiden.

Skoglemen lever et tilbaketrukket liv i det fuktige bunnsjiktet i gamle barskogene. De foretrekker moserike granskog-miljøer med god tilgang til blåbærlyng, som utgjør en viktig del av deres føde. I motsetning til sine slektninger lemen og markmus gjennomgår ikke skoglemen dramatiske befolkningssvingninger. I stedet lever den i stabile, men spredte bestander, noe som gjør den vanskelig å finne og studere for forskere.

Arten er aktiv året rundt og graver seg ikke dypt ned under jorden om vinteren. I stedet fortsetter skoglemen å bevege seg i gangsystemer under snødekket, der den søker etter mat blant moser, lav og plantedeler. Dens tilstedeværelse avsløres vanligvis bare av små gnagmerker på planter eller tilfeldige observasjoner av dyret selv når det krysser skogveier eller beveger seg i mosematten.

## Hurtigfakta

- Vekt: 20–45 g
- Lengde: 8–13 cm
- Levetid: 1–2 år
- Mat: Planteeter
- Bevaringsstatus: Livskraftig

## Leveområde

Skoglemen er sterkt knyttet til gamle, fuktige barskoger med rik moseflora. Den trives best i gammelgranskog-miljøer der mosematter av etasjemose, husmose og andre arter dekker bakken i tykke lag. Skogen bør helst være tett med mye dødt tre og lyng av blåbær og tyttebær. Arten foretrekker områder med høy luftfuktighet og stabile temperaturer året rundt, noe som gjør den avhengig av skyggefulle trekroner og fuktig bunnvegetasjon.

I Norden finnes skoglemen primært i Nord-Sverige, Nord-Finland og deler av Norge, der den lever i et belte mellom kystskogene og fjellskoggrensen. Den er svært sjelden og sees bare sporadisk, delvis fordi den lever diskret i tette områder som er vanskelige for mennesker å komme seg fram i. Skoglemen unngår åpne marker og nyplantinger og er derfor følsom for moderne skogbruk som hogger de gamle skogene den er avhengig av.

- Taiga
- Skog
- Våtmark
- Fjell

## Årstidsvaner

Skoglemen er aktiv året rundt og tilpasser sin atferd etter årstidene. Om vinteren beveger den seg i gangsystemer under snøen, der den er beskyttet mot kulde og rovdyr. Vinteren er en kritisk tid når den må finne mat i form av frosne moser, bark og kvister. Om våren og sommeren øker aktiviteten, og hunnene får sine kull i underjordiske reir foret med mose og plantemateriale. Parringstiden strekker seg fra april til september, og ungene er selvstendige etter bare tre uker. Om høsten spiser ikke skoglemen seg tjukk som mange andre smågnagere, men fortsetter i stedet å søke etter mat aktivt gjennom hele den kalde årstiden.

## Formering

- Drektighetstid: 21 dager
- Antall unger: 3–8 

## Atferd & økologi

- Aktivitetsmønster: Skumrings-/demringsaktiv
- Sosial atferd: Skoglemen er et utpreget ensomt dyr som bare søker artsfrender under parringstiden.
- Trekkmønster: Stasjonær
- Populasjon: Ukjent, men lokalt vanlig i passende leveområder

## Visste du at?

- Skoglemen har et unikt kjønnssystem der opptil 80% av alle individer er hunner!
- De har nesten alltid blågrå pels, noe som er uvanlig blant nordiske gnagere.
- Skoglemen spiser over 20 forskjellige slags moser og er blant de få pattedyr som spesialiserer seg på å spise mose.
- Arten kan være aktiv både dag og natt, men er mest livlig ved daggry og skumring.
- En enkelt hunn kan få opptil tre kull per år med 3-8 unger i hvert kull.
- Skoglemen lukter ubehagelig for rovdyr takket være spesielle luktkjertler, noe som kan beskytte dem mot å bli spist.
- Arten har eksistert i Norden siden istiden og er en relikt fra de boreale skogene som dekket store deler av Europa.
- De kan svømme overraskende godt til tross for at de foretrekker tørre mosematter!

## Taksonomi

- Rike: Animalia
- Klasse: Mammalia
- Orden: Rodentia
- Familie: Cricetidae
- Art: Myopus schisticolor

## Bilde

- URL: https://images.djurfakta.com/animals/skogslammel/1777435750019-1.jpg
- Foto: Risto S. Pynnönen, user Pyntsi on fi.wikipedia
- Lisens: Public domain

## Andre språk

- sv: https://www.djurfakta.com/norden/mammal/skogslammel
- en: https://www.funwildfacts.com/norden/mammal/wood-lemming
- da: https://www.dyrefakta.com/da/norden/mammal/skogslammel