# Spurvehauk (Accipiter nisus)

- Nettside: https://www.dyrefakta.com/norden/bird/spurvehauk
- Publisert: 2026-05-30
- Sist oppdatert: 2026-05-30

## Oversikt

Spurvehauken er en liten, men ekstremt dyktig rovfugl som er vanlig i store deler av Europa og Asia. Den tilhører ordenen Accipitriformes og familien haukefamilien (Accipitridae). Spurvehauken er kjent for sin evne til å jakte småfugler med enestående presisjon gjennom tette skoger og hager. Med sine relativt korte, avrundede vinger og lange hale er den perfekt tilpasset for raske manøvrer mellom trær og busker. Hannen er betydelig mindre enn hunnen – en av de største størrelsesforskjellene mellom kjønnene hos europeiske rovfugler.

Hunnene kan veie nesten dobbelt så mye som hannene, noe som gjør dem til effektive jegere av større bytte som trost og duer, mens hannene oftere jakter småfugler som spurv og meis. Spurvehaukens fjærdrakt er diskret, men vakker: oversiden er blågrå hos voksne fugler (brunere hos unge og hunner), mens undersiden er hvitaktig med tydelige rustbrune tverrstriper. De gule eller oransje øynene gir fuglen et intenst, årvåkent uttrykk som passer en dyktig jeger.

Spurvehauken jakter primært gjennom overraskelsesangrep, der den følger skogkanter, hekker og annet skjul for å komme nær byttet før den plutselig akselererer i et raskt angrep. Jakten skjer oftest lavt over bakken, og fuglen er kjent for sin evne til å snu lynraskt for å følge byttet gjennom kompliserte omgivelser. De kraftige, lange beina og de skarpe klørne gjør dem til effektive fangere, og de dreper byttet sitt raskt med et kraftig grep.

I hekketiden bygger spurvehaukparet en reir av kvister høyt oppe i bartrær, ofte gran eller furu. Hunnen tar hovedansvaret for rugingen mens hannen forsyner henne med mat. Ungene er dekket av hvit dun ved klekking og vokser raskt. Etter at de blir flygedyktige, fortsetter foreldrene å mate dem i flere uker mens ungene trener på jaktferdighetene sine. Spurvehauken er en delvis trekkfugl i Norden, der mange nordlige populasjoner flytter sørover om vinteren, mens fugler i det sørlige Sverige ofte er standfugler.

## Hurtigfakta

- Vekt: 0.11–0.34 kg
- Lengde: 29–41 cm
- Vingespenn: 58–80 cm
- Toppfart: 50 km/h
- Levetid: 3–12 år
- Mat: Kjøtteter
- Bevaringsstatus: Livskraftig

## Leveområde

Spurvehauken trives i varierte skogslandskap over hele sitt utbredelsesområde, fra tette barskogen i nord til blandingsskog og løvskogen i sør. Den er tilpasningsdyktig og har også kolonisert parker, hager og urbane miljøer hvor det finnes tilstrekkelig med trær og busker til skjul og jakt. I hekkesesongen foretrekker den større sammenhengende skogsområder med høye trær for reirbygging, ofte nær skogkanter eller lysninger hvor byttetilgangen er god.

Utenfor hekketiden kan spurvehauken sees i en rekke forskjellige miljøer, inkludert jordbrukslandskap med hekker og trerekker, våtmarker med vierbuskadser, og til og med i storbyer hvor parkanlegg tilbyr både hekkeplasser og rikelig med småfugler. Den jakter ofte langs skogkanter og over åpne felt hvor den kan overraske byttet. Vinterbestanden i det sørlige Skandinavia forsterkes av fugler fra nord, noe som gjør spurvehauken til et vanlig syn ved fuglematere og i hager i den kaldere årstiden.

- Skog
- Løvskog
- Jordbruksmark
- Hage
- Bymiljø
- Hei
- Taiga

## Årstidsvaner

Spurvehauken viser tydelige sesongmønstre i sin atferd. Hekkingen begynner i april-mai, når paret bygger eller renoverer sin reir høyt oppe i trærne. Hunnen legger 4-6 egg som ruges i cirka 33 dager. Ungene blir flygedyktige etter 24-30 dager, men blir i foreldrenes territorium i ytterligere 3-4 uker. Etter hekkingen sprer ungfuglene seg over store områder. I de nordlige delene av utbredelsesområdet er spurvehauken en trekkfugl som migrerer sørover i august-oktober, mens populasjoner i det sørlige Sverige og det kontinentale Europa ofte er standfugler eller flytter bare kortere strekninger. Om vinteren samles mange spurvehauker i områder med god byttetilgang, slik som hager med fuglematere. Våren kommer tidlig for spurvehauken, med territoriemarkering og pardannelse allerede i februar-mars.

## Formering

- Rugetid: 33 dager
- Antall unger: 4–6 

## Atferd & økologi

- Aktivitetsmønster: Dagaktiv
- Sosial atferd: Spurvehauken er en uttalt solitær fugl utenfor hekkesesongen. I hekketiden forsvarer paret sammen et territorium og samarbeider om oppfostring av ungene.
- Trekkmønster: Delvis trekkfugl
- Populasjon: 1,5-3,5 millioner individer i Europa; stabil til økende bestand i Norden

## Visste du at?

- Hunnen kan veie nesten dobbelt så mye som hannen – en av de største størrelsesforskjellene mellom kjønnene hos noen europeisk rovfugl!
- Spurvehauken kan fly gjennom tette skoger i høy hastighet og gjøre 90-graders svinger for å fange byttet sitt.
- En spurvehauk kan spise opptil 10% av sin egen kroppsvekt hver dag – det tilsvarer cirka 2-3 småfugler daglig.
- Deres spesielle, korte vinger og lange hale fungerer som et ror som gjør dem til mestere i raske manøvrer.
- Spurvehauker har så godt syn at de kan se en småfugl bevege seg på over 100 meters avstand.
- Når spurvehauken jakter, kan den nå hastigheter opp til 50 km/t i korte spurter gjennom skogen.
- Spurvehauken har vært kjent for å jakte ved fuglematere i hager – noe som av og til gjør den upopulær hos fuglematings-entusiaster!
- De gjenbruker sjelden samme reir to år på rad, men bygger som regel en ny reir hver sesong.

## Taksonomi

- Rike: Animalia
- Klasse: Aves
- Orden: Accipitriformes
- Familie: Accipitridae
- Art: Accipiter nisus

## Bilde

- URL: https://images.djurfakta.com/animals/sparvhok/1777536603075-1.jpg
- Foto: Pierre Dalous
- Lisens: CC BY-SA 3.0

## Andre språk

- sv: https://www.djurfakta.com/norden/bird/sparvhok
- en: https://www.funwildfacts.com/norden/bird/eurasian-sparrowhawk
- da: https://www.dyrefakta.com/da/norden/bird/spurvehog