Gråspett

Eventyrskritt • Bli kjent med arten

Oversikt

Gråspetten er en mellomstor hakkespett som kjennetegnes av sin grågrønne fjærdrakt og karakteristiske grå ansikt. Hannen har en rød flekk på pannen, mens hunnen mangler denne røde markeringen. Begge kjønn har en gulgrønn overgump som synes tydelig når fuglen flyr. Med en lengde på 25-28 centimeter er gråspetten noe mindre enn grønnspetten, men større enn dvergspetten. Nebbet er kortere og ikke så kraftig som grønnspettens, noe som gjenspeiler forskjeller i næringssøkingsmetoder. Gråspetten trives i løv- og blandingsskoger, særlig der det finnes mange trær med mykere ved som osp, bjørk og or. I motsetning til mange andre hakkespetter tilbringer gråspetten mye tid på bakken der den søker etter maur, som utgjør en stor del av kostholdet. Den har også en forkjærlighet for skogsområder nær vann og foretrekker naturlige, åpne skogsmiljøer fremfor tette plantasjer. Om våren høres hannens vedholdende lyd 'kjø-kjø-kjø-kjø' som gradvis avtar i styrke, en lyd som skiller seg markant fra grønnspettens latter. Under hekketiden hakker gråspetten ut sitt reir i døde eller døende trær, ofte på relativt lav høyde mellom 2-6 meter fra bakken. Både hann og hunn deltar i hakkearbeidet som kan ta 2-4 uker å fullføre. Hunnen legger vanligvis 5-9 hvite, blanke egg som begge foreldrene ruger på omgang. Etter klekking mates ungene av begge foreldrene og forlater reiret etter cirka 23-27 dager. Familien holder ofte sammen noen uker etter at ungene har forlatt reiret. Gråspetten har et stort utbredelsesområde som strekker seg fra Skandinavia gjennom Russland til østlige Asia, Japan og Kina. I Norden er den relativt vanlig i Sverige og Finland, men mer fåtallig i Norge. Bestanden er relativt stabil, selv om arten er følsom for intensivt skogbruk som fjerner døde trær og reduserer tilgangen på maurtuer. Gråspetten spiller en viktig økologisk rolle ved å skape reir som senere brukes av mange andre arter som stær, fluesnappere og meiser.