Dompap

Eventyrskritt • Bli kjent med arten

Oversikt

Dompapen er en av Europas mest fargerike og sjarmerende finker. Hannen er lett å kjenne igjen med sitt fantastiske rosarøde bryst og buk som står i vakker kontrast til den sorte lua, grå ryggen og hvite overgymp. Hunnen er mer diskret kledd i myke beige og gråbrune toner, men deler hannens karakteristiske sorte isse og hvite gumpplett. Begge kjønn har et tykt, kraftig nebb som er perfekt tilpasset for å knekke frø og kan knuse selv de hardeste bjørkefrøene. Dompapen er omtrent like stor som en kjøttmeis, men dens kompakte kropp og avrundede silhuett gir den et unikt utseende. Dompapen tilhører ordningen spurvefugler (Passeriformes) og familien finker (Fringillidae), noe som gjør den i slekt med stillits, grønnfink og bjerkefink. I motsetning til mange andre finker er dompapen relativt stillferdig og tilbaketrukken. Den lever mest i blandingsskogers lysninger, parker og hager hvor det finnes rikelig med bærbusker og trær. I vinterhalvåret kan den bli mer synlig når den søker føde ved fuglematere, spesielt hvis det er solsikkefrø. Dompapen beveger seg ofte i par eller små familiegrupper og er kjent for sine sterke parbindinger – par kan holde sammen i flere år. Føden består hovedsakelig av frø fra ulike trær og busker, men om våren spiser dompapen gjerne knopper fra frukttrær, noe som noen ganger gjør den upopulær blant fruktdyrkere. Om sommeren suppleres dietten med insekter og edderkopper som gis til ungene. Dompapens sang er myk og fløytende, men høres sjelden – i stedet er det det myke 'pyt' eller 'püh' kallet som avslører dens tilstedeværelse i skogen. Fuglen er kjent for sin evne til å lære melodier og ble historisk holdt som burfugl nettopp for sin sangevne. Dompapen har en vid utbredelse fra Skandinavia gjennom hele Europa og østover til Japan. I Norden er den en relativt vanlig fugl som kan sees året rundt, selv om populasjonene i nord har en tendens til å flytte sørover om vinteren. Bestanden anses som stabil, men varierer mellom ulike år avhengig av fødetilgjengelighet. Arten er ikke truet, men er følsom for tap av leveområder når gammelskog hogges og bærbusker forsvinner fra landskapet.