# Vanlig strømpebåndslange (Thamnophis sirtalis)

- Nettside: https://www.dyrefakta.com/nordamerika/reptile/vanlig-strompebandslange
- Publisert: 2026-05-30
- Sist oppdatert: 2026-05-30

## Oversikt

Den vanlige strømpebåndslangen (Thamnophis sirtalis) er en av Nord-Amerikas mest utbredte og vanligste slanger. Den finnes fra Canadas kalde skoger i nord til Mexicos varmere klima i sør, og fra Atlanterhavskysten til Stillehavet. Denne tilpasningsdyktige slangen har med suksess kolonisert en forbløffende mengde forskjellige leveområder takket være sin evne til å overleve i både kaldt og varmt klima. Navnet 'garter snake' kommer fra slangens karakteristiske striper, som minnet om de stripete strømpebåndene som var populære på 1700-tallet for å holde opp strømper.

Den vanlige strømpebåndslangen er en relativt liten slange som vanligvis når lengder mellom 46 og 66 centimeter, selv om noen eksemplarer kan bli opptil 137 centimeter lange. Den har tre tydelige gule eller hvite striper som løper langs kroppen – én ned ryggen og én på hver side. Grunnfargen varierer fra svart, brun, grønn eller olivengrønn, og mellom stripene er det ofte et sjakkbrettmønster. Denne fargevariasjonen er enorm; det finnes over 30 forskjellige underarter med ulike fargekombinasjoner. Noen populasjoner har røde eller oransje striper i stedet for gule, mens andre kan være nesten helt svarte.

I motsetning til mange andre slanger er strømpebåndslangen ovovivipar, som betyr at den føder levende unger i stedet for å legge egg. Hunner kan føde mellom 10 og 85 unger i ett enkelt kull, typisk i juli eller august. Ungene er helt selvstendige fra fødselen og måler bare 12-23 centimeter. Strømpebåndslangen er en opportunistisk jeger som spiser et bredt spekter av byttedyr, inkludert meitemark, snegler, frosker, fisk, salamandere, fugleunger og små gnagere. En fascinerende tilpasning er at noen populasjoner har utviklet resistens mot tetrodotoksin, den dødelige giften som finnes i visse giftige salamandere.

Strømpebåndslangen er aktiv på dagtid og elsker å sole seg på steiner eller ved vannløp. Om vinteren samles hundrevis, noen ganger tusenvis, av individer på felles overvintringssted kalt hibernacula, ofte i fjellsprekker eller gamle gnagerganger. Når våren kommer, skjer masseparringer direkte utenfor disse stedene, hvor dusinvis av hanner kan konkurrere om en enkelt hunn. Arten er ufarlig for mennesker og biter sjelden, men når den er truet, kan den frigjøre en illeluktende væske fra sine anale kjertler. Til tross for sin vanlige forekomst er noen lokale populasjoner truet av tap av leveområder og veidrap.

## Hurtigfakta

- Vekt: 35–150 g
- Lengde: 0.46–1.37 m
- Toppfart: 2.9 km/h
- Levetid: 3–10 år
- Mat: Alteter
- Bevaringsstatus: Livskraftig

## Leveområde

Den vanlige strømpebåndslangen er en av verdens mest tilpasningsdyktige slanger og trives i nesten alle tenkelige leveområder. Den foretrekker fuktige områder nær vann som våtmarker, bekkebredder, dammer, innsjøbredder og sumpskog, men finnes også i tørre skoger, gressområder, enger og til og med i byparker og hager. Arten har en spesiell forkjærlighet for leveområder med mange soleplasser som steiner, tømmerstokker eller åpne områder hvor den kan regulere kroppstemperaturen. Nærheten til vann er viktig fordi mange av slangens byttedyr, som frosker og fisk, lever i eller nær vannet.

Strømpebåndslangen har vist ekstraordinær evne til å tilpasse seg menneskelige miljøer og er et vanlig syn i forsteder og parker over hele Nord-Amerika. Den finnes fra havnivå opp til høyder over 2 400 meter i fjellene. Om vinteren søker strømpebåndslangen til frostfrie steder som fjellsprekker, steinrøyser, forlatte grevlinghi eller kjellere i gamle bygninger. Disse overvintringsstedene, kalt hibernacula, kan brukes av samme populasjon år etter år i generasjoner og er avgjørende for artens overlevelse i nordlige områder.

- Våtmark
- Skog
- Grasmark
- Jordbruksmark
- Hage
- Bymiljø
- Løvskog
- Elv
- Innsjø

## Årstidsvaner

Strømpebåndslangens årlige syklus er preget av tydelige sesongmønstre. Om våren, vanligvis fra mars til mai avhengig av geografisk plassering, våkner slangene fra vinterdvale og samles i stort antall utenfor hibernacula for paring. Det er da de dramatiske 'parringskullene' oppstår med dusinvis av hanner som konkurrerer om hver hunn. I løpet av sommeren er slangene mest aktive og driver intensiv jakt og solbading. Hunnene gjennomgår drektighetstiden i løpet av sommeren og føder levende unger i juli-august. På sensommeren og høsten spiser slangene seg mette før vinteren. Fra oktober til november, når temperaturen synker, søker slangene tilbake til sine overvintringssted hvor de tilbringer vinteren i en tilstand av redusert stoffskifte sammen med hundrevis av andre individer.

## Formering

- Rugetid: 70 dager
- Antall unger: 10–85 

## Atferd & økologi

- Aktivitetsmønster: Dagaktiv
- Sosial atferd: Hovedsakelig enslige mesteparten av året, men danner store grupper ved overvintringssted og under parringstiden.
- Trekkmønster: Stasjonær
- Populasjon: Millioner av individer med stabil populasjon over hele utbredelsesområdet

## Visste du at?

- Noen strømpebåndslanger kan spise giftige salamandere som ville drepe de fleste andre rovdyr – de har utviklet immunitet mot dødelig gift!
- Tusenvis av strømpebåndslanger kan samles på samme overvintringssted og skaper spektakulære 'parringsballer' når de våkner om våren.
- Hanner tiltrekker hunner ved å spre feromoner, og noen ganger forklær små hanner seg ved å etterligne hunners duft for å unngå større hanner.
- Strømpebåndslanger er utmerkede svømmere og dykker ofte for å jakte fisk og rumpetroll under vann.
- Når en strømpebåndslange fødes, er den allerede fullt funksjonsdyktig og kan jakte sitt første bytte innen noen timer.
- Noen populasjoner av strømpebåndslanger har blå tunger, mens andre har røde eller svarte.
- Den vanlige strømpebåndslangen kan overleve i temperaturer ned mot frysepunktet og er slangen som lever lengst nord i hele den vestlige halvkule.
- En truet strømpebåndslange kan flate ut kroppen for å se større og farligere ut, mens den samtidig vibrerer halen sin som en klapperslange.

## Taksonomi

- Rike: Animalia
- Klasse: Squamata
- Orden: Squamata
- Familie: Colubridae
- Art: Thamnophis sirtalis

## Bilde

- URL: https://images.djurfakta.com/animals/strumpebandsorm/1777753172057-1.jpg
- Foto: Wilson44691
- Lisens: Public domain

## Andre språk

- sv: https://www.djurfakta.com/nordamerika/reptile/strumpebandsorm
- en: https://www.funwildfacts.com/nordamerika/reptile/common-gartersnake
- da: https://www.dyrefakta.com/da/nordamerika/reptile/almindelig-strompebandsslange