Anisotremus davidsonii
Sargoen (Anisotremus davidsonii) er en mellomstor havfisk som tilhører familien grynte-fisker (Haemulidae). Denne arten lever langs Stillehavskysten fra sentrale California i nord ned til Baja California og videre sørover til vestlige Mexico.
Lær sammen
Bruk denne siden til å snakke om bevaring, leveområder og hvorfor hver art er viktig.
Hurtigfakta
Perfekt for barn og familier
⚖️Vekt
0.5–2.5 kg
⏳Levetid
8–15 år
🍽️Mat
Alteter
🛡️Status
Livskraftig
Miniutfordring
Prøv sammen før dere scroller videre
Velg et svar
0.5–2.5 kg
25–60 cm
8–15 år
Alteter
Eventyrskritt • Bli kjent med arten
Sargoen (Anisotremus davidsonii) er en mellomstor havfisk som tilhører familien grynte-fisker (Haemulidae). Denne arten lever langs Stillehavskysten fra sentrale California i nord ned til Baja California og videre sørover til vestlige Mexico. Med sin robuste, noe høye kropp og karakteristiske sølvgrå farge med mørke vertikale striper er sargoen lett å gjenkjenne under vann. Voksne fisker kan bli opptil 60 centimeter lange og veie over 2 kilogram, selv om de fleste eksemplarer er noe mindre. Fisken har fått sitt vitenskapelige artsnavn davidsonii etter den amerikanske zoologen George Davidson. Navnet sargo kommer fra spansk og brukes om flere beslektede arter i både Stillehavet og Atlanterhavet. Sargoen har en distinkt svart flekk eller stripe bak gjellelokket og en kraftig kropp som er perfekt tilpasset livet blant klipper og rev. Ungfisk har tydeligere mønstre med mørke bånd som blekner når fisken blir eldre, og de opptrer ofte i store stimer nær kysten. Sargoen er en opportunistisk rovfisk som lever av en variert diett bestående av krepsdyr, bløtdyr, kråkeboller og andre virvelløse dyr som den finner blant steiner og alger. Med sine kraftige kjever kan den knuse skall og panser for å komme til det myke kjøttet inni. Fisken er mest aktiv i dagtimene og hviler i ly mellom klipper og i sjøgressenger om natten. Sargoen er en populær sportsfisk langs den californiske og meksikanske kysten og verdsettes også som matfisk. I gyteperioden, som finner sted fra våren til tidlig sommer, samles sargoen i grupper i grunt kystvann. Hunnen kan legge hundretusener av egg som flyter fritt i vannet før de klekkes til larver. De unge sargoene tilbringer sine første levemåneder i beskyttede bukter og tidevannspytter før de flytter til dypere vann. Arten anses som stabil og er ikke truet, selv om overfiske og habitatødeleggelse kan påvirke lokale bestander.
Eventyrskritt • Hvor den lever
Sargoen trives i tempererte og subtropiske kystvann langs østlige Stillehav. Arten foretrekker klippefylte kyster, steinete rev og områder med tett algevegetasjon på dyp mellom 5 og 40 meter, selv om den av og til finnes både grunnere og dypere. Voksne fisker holder seg ofte nær bunnen i beskyttede bukter og rundt undersjøiske klippeformasjoner hvor de kan jakte på virvelløse dyr. Ungfisk og juvenile foretrekker beskyttede miljøer som tidevannspytter, bryggekonstruksjoner og grunne laguner hvor de danner store stimer. Disse områdene tilbyr både mat og beskyttelse mot større rovdyr. Når fisken vokser og modnes, flytter den gradvis ut til mer eksponerte kystområder og dypere rev. Sargoen er sterkt knyttet til steinete substrat og finnes sjelden over sandbunn eller i åpent vann langt fra kysten.
Eventyrskritt • Gjennom året
Sargoen er en stasjonær art som ikke foretar lange vandringer, men den kan bevege seg noe dypere i vintermånedene når vanntemperaturen synker. Gyteperioden inntreffer normalt mellom april og juli når vanntemperaturen stiger. I denne tiden samles store grupper av voksne fisker på relativt grunt vann for å gyte. Ungfisk er vanligst i tidevannspytter og grunne bukter i sensommeren og høsten etter klekking. Vinterperioden tilbringer sargoen i noe dypere vann hvor den reduserer sin aktivitet noe, men fortsetter å spise, spesielt på milde dager.
Eventyrskritt • Familieliv
50000–500000
Eventyrskritt • Atferd i naturen
Dagaktiv
Sargoen er en sosial fisk som ofte ses i mindre grupper eller stimer, spesielt som ung. Voksne fisker kan være mer solitære, men samles i grupper i gyteperioden og rundt rike fourageringsområder.
Stasjonær
Ikke vurdert av IUCN, men anses som vanlig og stabil i sitt utbredelsesområde langs Stillehavets østkyst
Sargoen kan produsere smakkende og gryntende lyder ved å gnisse sine svelgkjever sammen – derav familienavnet 'grynte-fisker'!
Ungfisk kan finne ly blant giftige maneter sine tentakler uten å ta skade.
En voksen sargo kan knuse muslingskall og sneglehus med sine kraftige kjever som om det var potetgull!
Fisken skifter ofte farge avhengig av humør og omgivelser – stressede fisker blir mørkere.
Sargoen kan leve opptil 15 år i naturen, noe som er imponerende for en fisk av dens størrelse.
I gyteperioden kan en enkelt hunn slippe over en halv million egg i havet!
Navnet 'sargo' brukes om lignende fisker både i Stillehavet og Atlanterhavet, noe som iblant forvirrer forskere.
Unge sargoer fungerer som 'rensefisker' og kan iblant plukke parasitter fra større fisker på revene.
Eventyrskritt • Vitenskapelig plass
Ingen kilder er lagt til ennå.
Dyrefakta (2026) Sargo (Anisotremus davidsonii). https://www.dyrefakta.com/nordamerika/fish/sargo [30. mai 2026]
Alosa sapidissima
Brevoortia tyrannus