Eliomys quercinus
Hagesyvsoveren er en sjarmerende liten gnager med et svært karakteristisk utseende som gjør den lett å kjenne igjen. Den har en sort maske over øynene som får den til å ligne en liten bandit, og store avrundede ører som stikker ut fra hodet.
Lær sammen
Bruk denne siden til å snakke om bevaring, leveområder og hvorfor hver art er viktig.
Hurtigfakta
Perfekt for barn og familier
⚖️Vekt
60–140 g
⏳Levetid
3–5 år
🍽️Mat
Planteeter
🛡️Status
Livskraftig
Miniutfordring
Prøv sammen før dere scroller videre
Velg et svar
60–140 g
10–17 cm
3–5 år
Planteeter
Eventyrskritt • Bli kjent med arten
Hagesyvsoveren er en sjarmerende liten gnager med et svært karakteristisk utseende som gjør den lett å kjenne igjen. Den har en sort maske over øynene som får den til å ligne en liten bandit, og store avrundede ører som stikker ut fra hodet. Pelsen er rødligbrun eller gråbrun på oversiden mens buken er lys kremfarget. Den buskete halen er lang, ofte lengre enn kroppen, og har et tydelig sort-hvitt mønster med en hvit dusk i spissen. Denne nattaktive gnageren er en flink klatrer som tilbringer mye tid i trær og busker. I motsetning til hva navnet antyder, lever den ikke bare i hager, men foretrekker faktisk steinete områder, klipper og fjellterreng med glisne skoger. Hagesyvsoveren er altetende med en variert kostholdet bestående av insekter, snegler, fugler og fuglégg, samt frø, nøtter, bær og frukter. Den er faktisk mer kjøttetende enn mange andre syvsovere og kan til og med angripe bytte som er nesten like stort som den selv. En fascinerende egenskap hos hagesyvsoveren er dens evne til å gå i dvale i vintermånedene. Fra oktober til april senker den kropstemperaturen drastisk og overlever på kroppsfett som den har bygd opp i løpet av sommer og høst. I denne perioden kan den våkne periodisk for å spise fra sine gjemmesteder eller for å bytte soveplass. Dvalen er en overlevelsestrategi som gjør at den kan klare perioder når mat er knapp. Dessverre har hagesyvsoveren gått kraftig tilbake i antall over store deler av Europa i de siste tiårene. Årsaken til tilbakegangen er ikke helt klarlagt, men tap av leveområder, bruk av plantevernmidler og klimaendringer antas alle å spille en rolle. I noen land er arten nå truet eller nesten utryddet fra områder hvor den tidligere var vanlig. Forskning pågår for å bedre forstå artens behov og hvordan man kan beskytte den.
Eventyrskritt • Hvor den lever
Hagesyvsoveren trives i en mosaikk av forskjellige leveområder hvor steinete elementer kombineres med trær og busker. Den foretrekker fjellterreng, klippeformasjoner og steinmurer hvor den kan finne beskyttede sprekker og hulrom til sine reir. Den finnes ofte i glisne løv- og barrskoger, skogkanter, parker og gamle hager med gammelt steinbyggeri. Den er vanligst i områder mellom 200 og 1400 meters høyde, men kan forekomme både lavere og høyere. Artens leveområde strekker seg fra Den iberiske halvøy i vest gjennom Sentral- og Øst-Europa til Russland, samt sørover til Nord-Afrika. I Nord-Europa er den sjelden og har forsvunnet fra mange områder. Hagesyvsoveren er fleksibel og kan tilpasse seg forskjellige miljøer så lenge det finnes tilstrekkelig med gjemmesteder, klatremuligheter og tilgang til variert mat. Gamle frukthager med steinmurer utgjør ideelle leveområder hvor den kan finne både insekter, frukt og beskyttede redeplasser.
Eventyrskritt • Gjennom året
Hagesyvsoveren er aktiv fra april til oktober, med toppen av aktivitet i sommermånedene. I denne tiden bygger den opp sine fettreserver før den lange vinterdvalen. Parringstiden faller vanligvis i mai-juni etter at dyrene har våknet fra vinterdvale, og ungene fødes etter cirka 23 dagers drektighetstid. Hunnen kan få et andre kull senere på sommeren hvis forholdene er gunstige. Fra oktober går den i dvale i et velisolert reir, ofte i et trehull, under røtter eller i steinsprekker. I vintermånedene kan den periodisk våkne under mildere perioder, men er stort sett inaktiv til våren kommer.
Eventyrskritt • Familieliv
23 dager
2–7
Eventyrskritt • Atferd i naturen
Nattaktiv
Hagesyvsoveren er hovedsakelig solitær og territorial, spesielt hannene som forsvarer sine revirer aggressivt mot andre hanner. Hunner og deres unger kan sees sammen, men voksne individer unngår normalt hverandre utenfor parringstiden.
Stasjonær
Ukjent, men kraftig synkende i store deler av Europa
Hagesyvsoveren ser ut som en liten bandit med sin sorte maske over øynene!
Den kan produsere minst 10 forskjellige lyder for å kommunisere, inkludert plystringer og klaprende lyder.
I motsetning til andre syvsovere er hagesyvsoveren en dyktig jeger som kan fange og spise småfugler.
Under dvalen synker hjertefrekvensen fra cirka 300 slag per minutt til bare 2-10 slag per minutt.
Hvis en hagesyvsover mister halen sin, kan den vokse ut igjen, men den får aldri tilbake sin vakre sort-hvite farge.
Den kan hoppe opptil 2 meter langt mellom greiner takket være sine kraftige bakben.
Hagesyvsoveren har spesielle værhår på både ansiktet og forbeina som hjelper den å navigere i mørket.
En hagesyvsover kan spise opptil 40% av kroppsvekten sin på en enkelt natt når den forbereder seg til vinterdvale!
Eventyrskritt • Vitenskapelig plass
Ingen kilder er lagt til ennå.
Dyrefakta (2026) Hagesyvsover (Eliomys quercinus). https://www.dyrefakta.com/europa/mammal/hagesyvsover [30. mai 2026]
Muscardinus avellanarius
Oryctolagus cuniculus