Sølvlaks

Eventyrskritt • Bli kjent med arten

Oversikt

Sølvlaksen (Oncorhynchus kisutch) er en mellomstor stillehavslaks som naturlig forekommer langs kysten av Nord-Amerika og det østlige Asia. Denne imponerende vandrefisken tilbringer mesteparten av livet sitt i havet, men vender tilbake til ferskvannselvene for å formere seg. Sølvlaksen kjennetegnes av sin strømlinjeformede kropp og sølvglinsende utseende i havfasen, mens den gjennomgår dramatiske fargeforandringer når den vandrer oppstrøms for å gyte. Arten har fått navnet sitt fra det sølvblankende utseendet den har når den oppholder seg i havet. I løpet av sin tid i Stillehavet lever sølvlaksen et pelagisk liv, hvor den jakter småfisk, krepsdyr og blekksprut. Når fisken nærmer seg kjønnsmodning, noe som typisk skjer etter 18 måneder i havet, begynner den sin spektakulære vandring tilbake til samme ferskvannsflod der den selv klekket. Denne ekstraordinære evnen til navigasjon styres av luktesansen, hvor fisken kan gjenkjenne den kjemiske sammensetningen av fødevannet sitt. Under vandringen oppstrøms slutter sølvlaksen å spise og lever utelukkende av energireservene den har samlet fra livet i havet. Når sølvlaksen når gyteplassene, gjennomgår den en dramatisk transformasjon. Hunnene utvikler mørkere farge med rødbrune toner på sidene, mens hannene utvikler en kroket underkjeve og intensivt røde sider med mørkegrønne hoder. Etter at hunnen har gravd ei grop i grusbunn og lagt rogna si, befrukter hannen den. Begge kjønn dør vanligvis kort etter gyting, noe som gjør sølvlaksen til en semelpar organisme - en art som bare reproduserer seg én gang i løpet av livet. Sølvlaksen er både økologisk og økonomisk betydningsfull. Som en nøkkelart transporterer den næringsstoffer fra havet til ferskvannsøkosystemer og skoger når den dør etter gyting, noe som gagner alt fra insekter til bjørner og trær. Kommersielt og rekreativt fiske av sølvlaks er viktig i Nord-Amerika, og arten har blitt introdusert i De store sjøene og enkelte andre områder. Noen ville bestander er imidlertid truet på grunn av tap av leveområder, demninger og overfiske, noe som har ført til omfattende bevaringsinnsats og oppdrett.