Brama australis
Sørlig havsbrasme (Brama australis) er en fascinerende dyphavsfisk som lever i de tempererte og subarktiske farvannene på den sørlige halvkule. Denne sølvglinsende fisken tilhører familien Bramidae, også kjent som havsbrasmer, og er spesielt tilpasset livet i det åpne havet langt fra land.
Lær sammen
Bruk denne siden til å snakke om bevaring, leveområder og hvorfor hver art er viktig.
Hurtigfakta
Perfekt for barn og familier
⚖️Vekt
0.5–6 kg
⏳Levetid
8–15 år
🍽️Mat
Alteter
🛡️Status
Livskraftig
Miniutfordring
Prøv sammen før dere scroller videre
Velg et svar
0.5–6 kg
30–70 cm
8–15 år
Alteter
Eventyrskritt • Bli kjent med arten
Sørlig havsbrasme (Brama australis) er en fascinerende dyphavsfisk som lever i de tempererte og subarktiske farvannene på den sørlige halvkule. Denne sølvglinsende fisken tilhører familien Bramidae, også kjent som havsbrasmer, og er spesielt tilpasset livet i det åpne havet langt fra land. Med sin dypt sammentrykte, nesten skiveformede kropp og store øyne er den perfekt utformet for å navigere i de dunkelt belyste dypene mellom 50 og 500 meters dyp hvor lyset er begrenset. Denne arten kan nå en lengde på opptil 70 centimeter og veie opptil 6 kilo, selv om de fleste individer er mindre. Kroppen er dekket av små, tettsittende skjell som gir fisken sin karakteristiske metalliske glans. Den store munnen og de skarpe tennene avslører at dette er en effektiv rovfisk som jakter på småfisk, blekkspruter og krepsdyr. De store øynene er spesielt tilpasset for å samle inn det lille lyset som finnes på de dypene hvor fisken lever, noe som gir den en fordel når den jakter på sitt bytte i skumringen. Sørlig havsbrasme forekommer rundt New Zealand, det sørlige Australia, det sydvestlige Sør-Amerika og i sørafrikanske farvann, samt i deler av det subarktiske havet. Arten gjennomfører vertikale vandringer og kommer nærmere overflaten om natten for å følge sine byttedyr. Om dagen synker de til større dyp for å unngå rovdyr og spare energi. Denne rytmen er vanlig blant mange dyphavsfisk og er knyttet til zooplanktonets døgnvandringer. Fisket etter sørlig havsbrasme er begrenset, men arten fanges noen ganger som bifangst i kommersielt fiske. Kjøttet anses for å være velsmakende og har en fast konsistens. Til tross for dette er arten ikke spesielt godt studert, og mye av biologien, inkludert nøyaktige gytevaner og populasjonsstørrelse, forblir ukjent for vitenskapen.
Eventyrskritt • Hvor den lever
Sørlig havsbrasme er en pelagisk art som lever i de åpne farvannene på den sørlige halvkule, primært i tempererte og subarktiske soner. Arten foretrekker dyp mellom 50 og 500 meter om dagen, men stiger nærmere overflaten om natten. Denne vertikale vandringen følger bevegelsene hos zooplankton og småfisk som utgjør hoveddelen av kostholdet deres. Fisken finnes typisk i områder hvor havstemperaturen ligger mellom 8 og 18 grader Celsius. Det åpne havet hvor sørlig havsbrasme lever er preget av sterke havstrømmer, spesielt den sirkumpolare antarktiske strømmen som omgir kontinentet. Disse strømmene skaper næringsrike soner hvor plankton blomstrer, noe som igjen tiltrekker de fiskene og andre marine dyr som havsbrasmen jakter på. Arten er nært knyttet til havets produktive lag hvor lys fortsatt kan trenge ned, men hvor trykket allerede er betydelig.
Eventyrskritt • Gjennom året
Sørlig havsbrasme viser sesongbundne bevegelsesmønstre som delvis følger temperaturendringer og tilgjengelighet av føde. I sommermånedene på den sørlige halvkule (november-mars) beveger fisken seg ofte mot polnære farvann hvor produktiviteten er høyest takket være langt dagslys og oppvellende næringsrikt vann. I vintermånedene søker mange eksemplarer til dypere eller mer tempererte farvann. Gytingen skjer sannsynligvis i vår- og sommerperioden når havstemperaturen er varmest og fødetilgjengeligheten optimal for de nyklekte larvene. De vertikale vandringene intensiveres om sommeren når zooplanktonpopulasjonene er størst.
Eventyrskritt • Familieliv
50000–350000
Eventyrskritt • Atferd i naturen
Dagaktiv
Sørlig havsbrasme lever i løse stimer som kan variere i størrelse avhengig av fødetilgjengelighet og sesong.
Delvis trekkfugl
Populasjonsstørrelsen er ikke godt dokumentert og arten har ikke blitt vurdert av IUCN
Sørlig havsbrasme har enorme øyne i forhold til kroppsstørrelsen – de kan være opptil 8 centimeter i diameter hos store individer!
Arten kan produsere mellom 50 000 og 350 000 egg under en enkelt gyteperiode, noe som øker sjansene for at i hvert fall noen unger overlever.
Den sølvfargede fargen fungerer som kamuflasje i det åpne vannet ved å reflektere det begrensede lyset og gjøre fisken nesten usynlig for rovdyr.
Sørlig havsbrasme kan dykke ned til dyp på over 500 meter, noe som tilsvarer trykket fra en vannsøyle på 50 meter over dem!
Fisken har en spesiell svømmeblære som hjelper den med å kontrollere oppdriften og holde seg svevende på forskjellige dyp uten å bruke for mye energi.
Unge sørlige havsbrasmer lever ofte nærmere overflaten enn voksne eksemplarer og driver ofte med strømmene over store avstander.
Arten er nært beslektet med andre havsbrasmer som finnes i Atlanterhavet og Stillehavet, noe som viser en urgammel evolusjonær linje.
Til tross for at de lever i mørkt vann har sørlige havsbrasmer ingen evne til å produsere sitt eget lys, i motsetning til mange andre dyphavsfisk.
Eventyrskritt • Vitenskapelig plass
Ingen kilder er lagt til ennå.
Dyrefakta (2026) Sørlig havsbrasme (Brama australis). https://www.dyrefakta.com/afrika/fish/sydlig-havsbaxfisk [4. juni 2026]
Pleuragramma antarcticum
Engraulis anchoita